“De spør om ikke du kan være med”
, sier Jakob. “Meg, hvorfor det?” Det var første gang noen hadde spurt oss om å ta en fotografering sammen. Ok, jeg kan hjelpe til, tenkte jeg. Men hva forventer de av meg? Jeg visste at jeg elsket bryllup og hadde lenge vært misunnelig på Jakob som fikk oppleve så mange. Jeg likte å se på Jakob da han jobbet. Hadde mye å lære av han.

 

Jakob overbeviste meg om at: “Dette er du jo flink på. Være avslappa og skape god stemning. Dessuten tar du jo du veldig fine bilder. Kanskje du vil ha eget kamera med?”  Jeg bestemte meg for å senke skuldrene og ta ting som de kom. Nathalie og Frederick var et vakkert, avslappa og humoristisk brudepar som hadde begge gjort seg flid med forberedelsene, helt ned til de minste detaljene…

 

Med flotte lokasjoner, både ute og inne, ble tiden noe presset, men sammen tok vi dette på strak arm. Jakob hadde nå ekstra hender til å bære, hjelpe til med plassering av brudeparet, innspill på posering og en til å holde reflektor og lys. Innimellom tok jeg også frem kameraet mitt da brudeparet hadde sine magiske “øyeblikk”.

 

Hvorfor to fotografer?

Resultatet av fotograferingen viste seg å bli variable bilder med både allsidige poseringer og et bredt utvalg av ikke- oppstilte bilder. Underveis var det usedvanlig god stemning, noe som gav oss tro på at dette var noe vi en gang i fremtiden kanskje kunne gjøre sammen? Det overrasket oss begge to da vi så på bildene i etterkant. Jakob, som erfaren fotografer hadde fått med seg de flotte poseringsbildene. Jeg, som forholdt meg noe “beskjedent” til fotograferingen, fikk allikevel med meg unike stemningsbilder som Jakob ikke hadde hatt mulighet til å få med seg.

 

 

Hvorfor to fotografer?

Resultatet av fotograferingen viste seg å bli variable bilder med både allsidige poseringer og et bredt utvalg av ikke- oppstilte bilder. Underveis var det usedvanlig god stemning, noe som gav oss tro på at dette var noe vi en gang i fremtiden kanskje kunne gjøre sammen? Det overrasket oss begge to da vi så på bildene i etterkant. Jakob, som erfaren fotografer hadde fått med seg de flotte poseringsbildene. Jeg, som forholdt meg noe “beskjedent” til fotograferingen, fikk allikevel med meg unike stemningsbilder som Jakob ikke hadde hatt mulighet til å få med seg.